Her kommer en liten bloggoppdatering fra a room with a view i vakre,vakre Rovinj i Kroatia.
Her har jeg fått et sjarmerende rom i 5 etasje i et smalt gammelt hus, med utsikt over en smal gate, sjøen og nesten helt til Venecia.
Så jeg har vært i Kroatia i 2 dager, og har opplevd mer enn jeg kunne drømme om.
Jeg har møtt så utrolig mange hyggelige mennesker; paret jeg delte taxi med fra flyplassen og inn til Pula,- som holdt meg med selskap i flere timer til toget mitt gikk videre til Pazin.
Niciza som kom for å holde meg med selskap i en drøy time i Pazin igår, og som kjørte meg rundt til et duzin vakre landsbyer på formiddagen idag, tok meg med på skogsturer, vinsmaking og lunsj hjemme hos moren sin.
Deana som plukket meg opp i Pazin med sin lille orange bil, som akkurat har fått lappen OG lisens som lokal guide. Som snakker 6 språk flytende, og som er verdens søteste 18 åring. Hun er en perfekt guide, og i tillegg tok hun meg med hjem til foreldrene sine, som er distriktets største trøfeleksportører,- hvor jeg fikk den nydeligste hjemmelagede lunsjen jeg har smakt noensinne.
Jana, Tony og de 3 barna deres som jeg bodde hos i natt. Som gjennom årene har åpnet dørene sine for bortimot 200 couchsurfere. Som er utrolig hyggelige og lette å kommer overens med, og som til og med kjørte meg til Rovinj idag, når det viste seg at bussen ikke gikk slik rutetabellen sa den skulle.
Darko som jeg bor hos nå. Som i hele ettermiddag og kveld har vist meg rundt i Rovinj,. Og som jeg har lært masse nytt av, da vi selvfølgelig har hatt med kameraene våre siden vi begge er fotografer. -Og som lagde et herremåltid til kveldsmat som gjør at jeg kommer til å være mett helt til jeg reiser hjem til Norge på fredag tror jeg.
Alle disse menneskene har åpnet armene og dørene sine for meg, uten å kreve noenting tilbake.
Jeg får ikke lov å betale for noenting, hverken for mat eller overnatting.
De er bare hyggelige fordi jeg er hyggelig,- da får vi alle sammen noe godt ut av det,- og jeg vil selvfølgellig gjøre det samme for de hvis de kommer til Norge.
Jeg har fått se steder av Istria der det aldri er turister, jeg har fått smake mengder av lokal mat, smakt hjemmelaget vin fra dunker i garasjen, “hilst” på en slange i skogen (ikke fullt så hyggelig men morsomt likevel), diskutert politikk og sammenliknet menneskelige verdier og møtt mennesker som alltid kommer til å ha en plass i hjertet mitt. Og alt dette tilsammen har gjort at jeg etter 2 dager med hånden på hjertet kan si at jeg kommer til å komme tilbake til Istria i Kroatia.
-Og når jeg kommer tilbake vet jeg at jeg alltid kommer til å ha venner å bo hos!(som den profesjonelle fotografen jeg er har jeg dessverre klart å glemme kortleseren min hjemme, så inntil videre får det bli et mobilbilde her på bloggen…)
